Her er mitt innlegg i kveldens debatt (her med lenker for helhetens skyld..):

Ordfører!

Jeg er glad for at dette er én av de første sakene det nye kommunestyret får behandle. Kommunikasjonsstrategien er et viktig dokument som legger rammene for hvordan Råde kommune skal åpne seg og kommunisere med sine innbyggere. Sommerens tragiske hendelser i Oslo og på Utøya viser også hvor viktig det er å ha etablert effektive kanaler for krisekommunikasjon, der det ikke skapes tvil om budskap og avsender.

Strategidokumentet peker på en lang rekke områder, men jeg vil fokusere litt på kommunens bruk av sosiale medier – “Facebook-krangelen” i Råde som den er kalt i lokalpressen.

Denne debatten dreier seg ikke OM Råde kommune skal benytte seg av Facebook. Vi overlater til rådmannen å vurdere hvilke kanaler som er mest hensiktsmessig – men HVORDAN.

Etter at denne saken ble behandlet første gang tidligere i sommer, har det vært en debatt i diverse nettmedier om hvordan kommuner skal bruke Facebook i sitt kommunikasjonsarbeid. Her er det mye upløyd mark.

Høyre har kontaktet de 16 kommunene og fylkeskommunene med åpne Facebook-sider for å kartlegge hvilken policy disse har lagt seg på. Og det viser seg at det ikke er så mange som har noen klar policy for å håndtere politiske ytringer på sine offisielle Facebook-sider. Men flere oppgir at dette er en viktig prinsippiell sak – som de vil følge med på.

At rådmannen valgte å stenge kommunens Facebook-side i sommer var hans valg. Jeg mener det var unødvendig,  det ville vært flere måter å følge opp kommunestyrets vedtak på. Jeg håper derfor at rådmannen gjenåpner kommunes Facebook-side snarest mulig når vi nå har en policy på plass.

Jeg vil også arrestere rådmannen for en noe tendensiøs argumentasjon når det vises til et intervju med KS-advokat Trude Andresen i Fredriksstad Blad 5.juli. Det rådmannen ikke har tatt med fra intervjuet er følgende sitat: “…en kommune må ta Facebook-profilen på alvor. Den må innse sitt redaktøransvar og bruke ressurser på å administrere siden. En Facebook-side krever at man er der og røkter den.” Sitat slutt.

Og det er nettopp det som er hovedpoenget:  En kommunal Facebook-side er en offisiell kanal. Innholdet må følges opp, kvalitetssikres og modereres etter redaktørprinsippet. Dette gjelder også innlegg postet av andre.

Men det viktigste nå er at blir etablert et klart og ryddig skille mellom partipolitiske utspill og kommunal informasjon, i samsvar med Kommunelovens prinsipp.Forslaget som nå foreligger, med én kommunal side og én ordfører-side, dekker dette et godt stykke på vei.  Jeg tror vi må bruke tid på å praktisering av policyen, men prinsippet er på plass. Det påligger også oss som politikere et ansvar for å bidra til ryddighet.

Jeg forutsetter at rådmannen har kapasitet til å følge opp Facebook-sidene på daglig basis, men også at dette sees opp mot andre kanaler og oppgaver. Blant annet mener vi det er et fortsatt stort utviklingspotensiale i de ordinære hjemmesidene til kommunen. En av dagens interpellasjoner tyder også på endel uløste oppgaver når det gjelder åpenhet. Vi må heller ikke glemme alle de som ikke bruker internett i sin kontakt med kommunen!

Høyre er positiv til den linjen rådmannen nå legger opp til, og håper dette bidrar til en god og aktiv kommunikasjon med kommunens innbyggere.

Kommunestyret vedtok enstemmig å ta saken opp i gjen til ny behandling over årsskiftet, etter en videre utredning av diverse underpunkter.

På bloggen http://forsinket.blogspot.com kan vi lese om hvordan en familie opplever hvordan livet blir snudd totalt på hodet når moren får hjerneslag.  Vi får ta del i familiens sorg, frustrasjon og glede, fremskritt og tilbakeslag på den lange veien tilbake.

Diskusjonen rundt web 2.0 og sosiale medier handler ofte om hvordan man skal kommunisere budskap, samhandle og etablere nettverk med våre kunder, brukere og innbyggere. Mindre fokus er satt på hvordan man kan involvere brukerne i å rapportere inn data. Det ligger sannsynligvis store gevinster i å innlemme datafangst og kvalitetssikring av data i innbyggerdialogen.

Innhenting av offentlige data har tradisjonelt vært etatenes eget ansvar. I den grad brukere eller innbyggere har vært involvert, har disse rapportert via tradisjonelle skjemaer.

I fremtiden kan dette gjøres brukerdrevet. Løsninger basert på kart-mashups, sosiale medier og smarttelefon-apps gir muligheter for mer dynamisk steds- eller hendelsesbasert rapportering  – direkte fra brukerne, on the fly.

I en poetisk drakt heter dette ”participatory sensing”,  i web2.0-sjargong kalles det crowdsourcing. Uansett; poenget er det samme:  Slipp massene til med data!

Et godt eksempel på dette er altså Forbrukerrådets pågående togaksjon, der pendlerne blir bedt om i en periode å rapportere evt. forsinkelser på tre utvalgte jernbaneforsinkelser på Østlandet.  For å forenkle selve registreringen er det utarbeidet en mobilapplikasjon der pendlerne selv fortløpende angir om toget er i rute eller er forsinket idet de ankommer sin stasjon.

Tallmaterialet vil være et supplement til NSBs og Jernbaneverkets egne trafikkdata, og man har dermed et oppdatert – og brukerskapt – datagrunnlag for å bedre togtilbudet på Østlandet.

Dette kan også være løsninger som for eksempel www.fiksgatami.no, der innbyggere kan melde fra om feil og mangler i sitt nærområde. En feilrapport, med kartangivelse og evt. med bilde lastet opp av brukeren, sendes direkte til den aktuelle kommunen og ansvarlig etat.

Foreløpig er dette en isolert løsning som kun sender meldingene som epost inn til de aktuelle etatenes postmottak (noe som blant annet har resultert i en debatt om kostnad vs. nytteverdi i løsningen), men det planlegges løsninger for tettere integrasjon med interne saksbehandlingssystemer og kommunale portaler slik at behandlingen blir helt strømlinjeformet. Tilsvarende løsninger er også etablert i flere andre kommuner.

Et tredje eksempel er postnummerdugnaden yr.no gjennomførte i 2009. Det har tidligere ikke vært tilgjengelig noen oversikt med nøyaktige kartkoordinater pr. postnummer. For å kunne tilby bedre og mer nøyaktige  værvarsler ba de brukerne om å innrapportere koordinater til alle landets 4585 postkontor. I alt 600 frivillige sendte inn 4590 tilbakemeldinger og korrigeringer (Les her om hvordan dette ble gjennomført: http://www.erikbolstad.no/2009/erfaringar-fra-postnummerdugnaden/) Datasettet er nå fritt tilgjengelig for enhver som ønsker å benytte det.

Fornyingsdepartementet satte i april i gang et prosjekt for å kartlegge eksempler på stedsbaserte innrapporteringsløsninger i staten.  Rapporten vil foreligge i løpet av august, men så langt tyder tilbakemeldingene fra prosjektet på at det er forholdsvis få etater som har tenkt på muligheten for å åpne seg mot publikum for direkte datafangst.

Har du andre eksempler på løsninger der brukerne deltar med innhenting og kvalitetssikring av offentlige data? Hvordan kan og bør slike data benyttes? Hvilke krav skal stilles til vedlikehold og forvaltning av brukergenerert offentlige data?

Til slutt: Et eksempel på innrapportering av data: Følg høstløv–gulningen i New Englang

Råde kommunes kommunikasjonsstrategi skal opp til ny behandling etter at det nye kommunestyret har trått sammen høsten 2011.  Ved behandlingen i juni ba et enstemmig kommunestyre rådmannen om en policy som i større grad skille partipolitiske utspill fra kommunal informasjon på kommunens Facebook-vegg.

For  å kartlegge praksis rundt dette, sendte jeg i juli 2011 en forespørsel til de 16 kommunene og fylkeskommunene som på det tidspunktet hadde åpne Facebook-vegger, med følgende forespørsel:

Forespørsel til ansvarlig for virksomhetens sider på Facebook

I forbindelse med den pågående debatten om kommunale Facebook-sider diskuteres blant annet hvilken policy som skal legges til grunn for eksterne innlegg på kommunens vegg.

Jeg henvender meg derfor til kommuner og fylkeskommuner med åpne Facebook-vegger for å kartlegge dagens praksis, og ønsker derfor svar på følgende spørsmål:

1. Hvilken policy har dere lagt til grunn for eksterne innlegg på kommunens/fylkeskommunens åpne Facebook-vegg?
2. I hvilken grad har dette vært en problemstilling for dere? (At det er postet innlegg med et klart politisk budskap, f.eks. der et lokalt politisk parti er avsender)
3. Hvilke kriterier legges til grunn for at et innlegg skal kunne karakteriseres som “partipolitisk”?

Mailen ble sendt ut midt i sommerferien – så responsen var noe blandet. Men her  er svarene jeg mottok:

Øyvind Vikan,  Sør-Trøndelag fylkeskommune:

Hei Glenn!

Debatten i Råde har vi med stor interesse fulgt med på, og det kommer sannsynligvis en del nyttig lærdom ut av den; uansett utfall. Problemstillingen er det nok flere som har vært innom, men det er vel et fåtall som har vært forutseende nok og har etablert klare retningslinjer på dette før de satte i gang med sin Facebook-satsing. Resultatene i KS-rapporten viser jo dette (ref. antall kommuner som er/skal på Facebook og antall kommuner som har/skal lage en strategi for sin satsing).

Sør-Trøndelag fylkeskommune har hatt en Facebook-side en tid nå, men den er ikke forsøkt gjort kjent ved hjelp av annonsering, informasjon på egen nettside eller ved oppfordring om å “like” siden via sine egne venner. Den ble opprettet fordi vi så at 2-3 andre hadde opprettet sider i “vårt navn”, og vi ønsket å ha en side som fremsto som den ene, offisielle siden, med fylkesvåpen og korrekt informasjon om hvilke oppgaver og roller vi har, hvordan man kommer i kontakt med oss, og så videre.

Før vi opprettet siden vår diskuterte vi mulige problemstillinger som kunne dukke opp. Dette med klart politiske budskap var noe vi i liten grad diskuterte. Vi hadde størst fokus på hvordan vi skal håndtere kommentarer/spørsmål rettet til fylkeskommunen, og hvilket apparat i bakkant man er avhengig av for å få dette til å fungere. Etter det som har skjedd i Råde er det åpenbart at dette er en diskusjon vi også må ta hos oss, selv om det per i dag ikke har kommet et eneste innlegg som har snev av politikk i seg.

Konkret svar på dine spørsmål:

1. Hvilken policy har dere lagt til grunn for eksterne innlegg på kommunens/fylkeskommunens åpne Facebook-vegg?
Vi har fra vi opprettet siden vært veldig klare på at vi skal holde en (svært) lav profil på Facebook inntil vi har en klar policy med hensyn til innlegg/kommentarer og hvilket apparat i bakkant som må være på plass for å håndtere henvendelser. Vi har vært innstilt på å håndtere ulike problemstillinger etter hvert som de dukker opp, men veldig klare på at vi må ha på plass klare retningslinjer så snart ny kommunikasjonsstrategi var på plass, og i alle fall før vi markedsfører FB-siden vår. Ny kommunikasjonsstrategi ble vedtatt av Fylkestinget 22. juni, og vi skal bruke høsten til å konkretisere hva den innebærer for organisasjonen. Facebook-satsingen vil selvsagt være en del av det vi må jobbe med i den forbindelse.

2. I hvilken grad har dette vært en problemstilling for dere? (At det er postet innlegg med et klart politisk budskap, f.eks. der et lokalt politisk parti er avsender)
I liten/ingen grad.

Trude Sæle, Akershus fylkeskommune:

Takk for din henvendelse, beklager noe sent svar grunnet ferieavikling, nedenfor finner du svar på dine spørsmål:

Hvilken policy har dere lagt til grunn for eksterne innlegg på kommunens/fylkeskommunens åpne Facebook-vegg

Akershus fylkeskommune opprettet en tilstedeværelse på Facebook og Twitter i juni 2010. I påvente at en strategi for sosiale medier skal vedtas i fylkestinget er vår tilstedeværelse på Facebook ennå å anse som en ”testperiode”. Policyen for innholdet på veggen på Akershus fylkeskommune har i denne testperioden vært å:

1. Informerer om vedtak i fylkesting og fylkesutvalg og gi hyppige oppdateringer på viktige politiske saker av allmenn interesse.
2. Informerer om hva fylkeskommunene er gjennom å fortelle om vårt tjenestetilbud
3. Oppdateringer med saker som oppfordrer til dialog.

I hvilken grad har dette vært en problemstilling for dere? (At det er postet innlegg med et klart politisk budskap, f.eks. der et lokalt politisk parti er avsender).

Vi har hittil ikke opplevd at det er postet slike innlegg på vår facebookside. Vi har hatt en løpende diskusjon rundt hvordan den officielle facebooksiden til fylkeskommune kan brukes, herunder har det også vært luftet ideer rundt hvordan innlegg/informasjon fra politikerne ev. kan integreres som en del av informasjonsstrømmen fra denne siden. Facebooksiden må betraktes som en offisiell kommunikasjonskanal for fylkeskommunen og det vil ofte være et skille mellom det administrasjonen informerer om og det som den enkelte politiker/partiene deler i ulike kanaler. Vi har derfor valgt å opprettholde skille mellom administrasjon og politikk slik at politikere og partier som er aktive på Facebook eller i andre sosiale medier gjør dette gjennom sine egne kanaler, facebooksider, blogger el.

Hvilke kriterier legges til grunn for at et innlegg skal kunne karakteriseres som “partipolitisk”?

Vi har ikke skriftlige kriterier for dette, så det blir basert på skjønn og vår erfaring med å skille mellom administrasjon og politikk i f.eks. pressemeldinger o.l.  Hvis vi er i tvil om et innlegg skal karakteriseres som partipolitisk, vil vi diskutere det internt i kommunikasjonsstaben og evt. ta det opp med fylkesrådmann, evt. også fylkesordfører.

Stig Helge Hagerup, Oppland fylkeskommune:

Hei
Vi skal lage en strategi for bruk av sosiale media i Oppland fylkeskommune. Denne skal vi ha ferdig i august og den skal inn i vår generelle informasjons- og kommunikasjonsstrategi. Hun som er primus motor i dette er nå på ferie og vi starter arbeidet så snart hun er tilbake.
Vi er selvfølgelig også veldig mottakelige for alle gode innspill, så får du noen gode svar på din forespørsel, vil vi gjerne få bruke dem som del av vårt arbeide.

Rent prinsipielt er jeg veldig åpen for alle bidrag på Facebook-. Tror alle som deltar der vet at folk opererer under eget navn og at de derved er ansvarlig for innholdet. Tror også at alle forstår at vi ikke driver og/eller sensurerer Facebook.

Men hvor vi havner rent strategisk får vi svare på i slutten av august.

Idar Høviskeland Pedersen, Haugesund kommune:

Hei Glenn
På grunn av ferieavvikling kommer svaret litt sent.

Haugesund kommune forholder seg til publisering i henholdt til interne retningslinjer og kommunikasjonsstrategi som er under utarbeiding og skal opp til politisk behandling i høst.

1)      Vi har en åpen vegg der vi prøver å gi så hurtig tilbakemelding som mulig. Tilbakemeldinger saklige. Dersom en ønsker mer inngående informasjon henviser vi til aktuelle saksbehandlere eller aktuelle enheter.

2)      Dette har ikke vært noe problem for oss. Ordfører Petter Steen jr. har sin egen blogg på kommunens nettsider som også blir publisert på Facebook og Twitter. Disse artiklene er har ikke politisk budskap, men er mer en betraktning av hendelser og opplevelser. Her åpner også ordføreren for kommentarer for de som måtte ønske dette. Noen egen side for politiske diskusjoner har vi ikke. Her må en bruke andre fora.

3)      Om informasjonen/kommunikasjonen er partipolitisk kan være vanskelig å avgjøre, men vi tilstreber at kommunikasjonen som gis er så politisk nøytral og saklig som mulig og dekker alle enheter i kommunen.

Thomas Naper, Porsgrunn kommune:

Hei Glenn.

Det blir et raskt svar siden det er midt i ferien

1. Pr i dag har vi ikke en policy for eksterne innlegg på vår facebookside. Vi holder på å utarbeide en kommunikasjonsstrategi for kommunen. Der vil dette være et punkt.

2. Vi har ikke hatt noen problem med eksterne innlegg på vår facebookside så langt.

3. Ref svar på pkt 1 og 2.

3. Hvilke kriterier legges til grunn for at et innlegg skal kunne karakteriseres som “partipolitisk”?
Dette må vi ta med oss videre i arbeidet med å implementere den nye strategien til høsten. Da det ikke har vært en aktuell problemstilling for oss (jfr punkt 2), har vi ikke diskutert slike kriterier konkret.

Atle Grimsby, Utsira kommune:
Utsira Kommune forholder seg til våre vedtatte retningslinjer

1)      Policy – Åpen vegg, hurtig og høflig tilbakemelding. Ikke sletting , så fremt ikke i strid med lovgivning eller våre etiske retningslinjer.

2)      Ikke noe problem enda (valgsesongen har ikke startet) Utsira Kommune ble demokratimester i 2009 og vi er ikke motstander av diskusjoner. Hvis  noen ønsker politiske diskusjoner så vil vi henvise disse til diskusjonssiden eller Utsira Puls og ikke til kommunen sin offisielle og informative vegg på facebook. Største spamtrussel er bedrifter som (bevisst/ubevisst) vil snikreklamere på vår vegg.  Hvordan våre administratorer profilerer lenker, tema og fokus kan også tolkes som politisk. Derfor har Utsira Kommune vedtatt omdømme og profil: Utsira Kommune sitt omdømme og sine interessefelt: På offisielle kanaler skal vi være tydelige på miljø (nullutslippskommunen) og framstå som ei kultur-øy.

3)      Partipolitisk kan tolkes veldig vidt jfr. Punkt 2 og kommunens interessesfærer. (jfr kommuner som kun profilerer barnehage/skole, kulturadministrasjon eller reiseliv – der det ikke er vedtatt en profil) .. I lokalpolitikk er det ofte viktig hvordan de ulike etater vektlegges, så det må tilstrebes at kommunikasjonen dekker hele kommunen.

Bjørnar Nybakk, Trondheim kommune:

Hei! Retningslinjene våre for bruk av sosiale medier finner du her: http://www.trondheim.kommune.no/sosialemedier/retningslinjer/

Se også kommentar fra Ingri Furuly Eriksen på nevnte blogginnlegg: http://prprat.no/2011/06/06/fritt-fram-pa-facebook/#comments.

Bakgrunn for saken er at rådmannen i Råde nylig valgte å stenge kommunens Facebook-side,  etter behandling av forslaget til ny kommunikasjonsstrategi i Råde kommunestyre 21.06.2011. Et enstemmig kommunestyre ba rådmannen revidere sin policy slik at det blir et klarere skille mellom partipoltiske utspill og kommunal informasjon.  (Rådmannens begrunnelse for å stenge siden kan du lese her).

I intervjuet i Fredriksstad Blad sier KS-advokaten at debatten rundt Råde kommunes Facebook-side er en prinsippielt viktig sak, som følges med spenning av hele kommunesektoren i Råde.

- Den diskusjon som foregår rundt retningslinjene for Råde kommunes Facebook-sider er prinsipielt sett meget interessant og viktig.  Det blir spennende å se hvilken strategi Råde kommune lander på. Dette er en viktig sak for hele kommunesektoren, sier Andresen.

- Eksempelet i Råde viser to ting, sier Trude Andresen i KS.

- For det første må en kommune ta Facebook-profilen på alvor. Den må innse sitt redaktøransvar og bruke ressurse på å administrere siden. En Facebook-side krever at man er der og røkter den.

For det andre må politikerne øke sin bevissthet omkring sosiale medier. – De folkevalgte må skaffe seg erafring og gå aktivt inn i debatten. Det nytter ikke å lukke øynene for de sosiale mediers vekst,  sier Andresen.

Bloggposten omfatter to temaer:  A) Policy for posting av meldinger med politiske budskap på kommunens Facebook-side, og B) journalføring av Facebook-meldinger og andre meldinger gjennom sosiale medier.

La oss ta det siste først: Det er ingen tvil om at SMS’er, Facebook-oppdateringer og tweets er å betrakte som dokumenter, og skal derfor behandles på samme måte som andre dokumenter. Riksarkivaren slår fast at arkiv- og journalplikten er kanaluavhengig. Kommunikasjonen på sosiale medier som faller inn under offentlighetslovens begrep ”saksdokument for organet”, skal alltid arkiveres hvis den er ”gjenstand for saksbehandling eller har verdi som dokumentasjon”.

Nøkkelspørsmålet blir dermed om hvorvidt en melding eller henvendelse er arkivverdig eller ikke. Fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk Gunnar Bodahl-Johansen sier følgende til Fredriksstad Blad:

Mange [kommuner] oppfordrer til bruk av Facebook, men de har ikke tenkt over at henvendelsene skal journalføres – selv om det bare er to linjer. Saken har ikke vært prøvd, at sms-er skal journalføres har imidlertid Sivilombudsmannen fastslått.

Så til spørsmålet om hvilken policy en kommune bør legge til grunn for sin Facebook-side. Dette har vært diskutert blant annet på Facebook-gruppen “Sosiale medier i offentlig sektor“.

Det vises til at hele 82% av kommuner på Facebook, har valgt å holde sine vegger “åpne”. Dette mener jeg er positivt, siden det innebærer at innbyggere og folk flest kan gi kommentarer eller stille spørsmål til kommunen. Bra. Det jeg imidlertid stiller spørsmålstegn ved, er om dette også betyr at politiske partier skal kunne bruke en kommunes Facebook-vegg til politiske utspill. Det er her jeg mener det ligger et viktig skille i Kommuneloven. Ved en gjennomgang av andre kommuners Facebook-sider, er det kun på Råde kommunes side jeg finner meldinger fra politiske  partier.

En av debattantene, kommunikasjonsrådgiver Alf Tore Meling,  mener at mitt innlegg på prprat.no kan oppfattes som “kraftig kritikk” av kommunens kommunikasjonsavdeling. Hvordan kan bloggposten oppfattes som kritikk? Kommunikasjonsstrategien ligger ute til høring og politisk behandling. Er det ikke da legitimt å stille faglige spørsmål til praktisering av en policy?

På profilsiden til “Eksempel kommune” skriver Råde kommunes informasjonssjef Anne Eid “Nå har kommunen lagt frem et utkast til ny kommunikasjonsstrategi som blant annet foreslår en separat Facebookside for politikere for å utjevne digitale skiller mellom partiene, og har nå avsluttet en høring på Facebook som var åpen for alle. Men innspillene/dialogen fra politikerne uteblir og dukker opp i lokalavisene og andre blogger…” (Min utheving)

Nettopp! Det er sosiale medier i et nøtteskall.

Update 21.06.2011:

Her er mitt innlegg fra dagens kommunestyremøte, der revidert kommunikasjonsstrategi for Råde kommune ble behandlet:

Ordfører!
Det er viktig med en debatt om hvordan vi kan skape kanaler for informasjon og dialog med innbyggerne og legge til rette for innsyn i forvaltningen.

Kommuneloven drar opp et viktig skille mellom politikk og administrasjon. På samme måte må de være et klart skille mellom kommunal informasjon og poitiske utspill. Ikke minst gjelder dette kommunens offisielle side på Facebook, der alle nå kan publisere hva de vil.

Slik denne siden har sett ut den siste tiden, har det vært en sammenblanding av ordinær kommunal informasjon og partipolitiske utspill fra enkeltpartier.

Forslaget til revidert kommunikasjonsstrategi går et stykke, men ikke langt nok i å skille mellom administrasjon og politikk. Dette må gjøres tydeligere, blant annet i en klar policy for kommunens Facebook-side.

Høyre ønsker derfor å fremme et tilleggsforslag til formannskapets flertallsinnstilling, der vi ber om at rådmannen reviderer sin policy for bruk av kommunens Facebook-side.

Så noen kommentarer til enkeltforslagene:

Jeg er usikker på om etablering av en Facebook-side med navnet “Politikk i Råde” ligger innenfor rådmannens ansvarsområde. Politiske utspill er partienes ansvar og bør primært kanaliseres gjennom deres egne nettløsninger og Facebook-sider – hvorfor etablere flere og konkurrerende kanaler?

Forslaget om etablering av “Rådeblogg” bør vurderes nøye i forhold til ressurssituasjonen. I stedet for å opprette nye kanaler, bør man heller bruke ressursene på å forbedre eksisterende kanaler, feks. den ordinære hjemmesiden.

På den positive siden, synes jeg strategidokumentet er tydelig på ønsket om åpenhet og tilgjengelighet. Forslaget om videooverføring av kommunestyre og åpne møter er positivt, men det bør gjøres et kostnadsoverslag før dette iverksettes.

Kommunikasjonsstrategien fokuserer i all hovedsak på bruk av sosiale medier. Jeg savner strategiske vurderinger og tiltak knyttet til informasjonsberedskap/kriseinformasjon, interninformasjon og mediehåndtering. Dette håper jeg vi ser noen vurderinger rundt når saken kommer tilbake til det nye kommunestyret til høsten.

Høyres forslag til tilleggspunkt til formannsskapets flertallsinnstilling:
Kommunestyret ber rådmannen om å revidere sin policy for bruk av Facebook for å sikre et klarere skille mellom kommunal informasjon og politiske utspill.

Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt.

Selv om jeg i årene i Helse Øst og Helse Sør-Øst RHF har vært knyttet til den regionale IKT-enheten, har jeg likevel holdt fast ved kommunikasjon som en rød tråd. Kommunikasjon og samhandling med pasienter, pårørende, med de ansatte i sykehusene og med andre deler av helsetjenesten.  Men basisen for denne kommunikasjonen er elektroniske tjenester.

Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Stadig mer av slik kommunikasjon og interaksjon foregår  gjennom ulike IKT-systemer, web- og nettløsninger. For pasienten kan dette være informasjonsinnhenting om egne rettigheter via sykehusenes eksterne hjemmesider, innsyn i egen journal gjennom en pasientportal eller opplæring  gjennom en e-læringsløsning.

Samhandlingsreformen bygger nettopp på en visjon om den kompetente pasient, som aktivt deltar i sin egen behandling, har kunnskap om rettigheter og som stiller krav.

En refleksjon jeg har gjort meg rundt dette er at informasjonsfaget tradisjonelt har fokusert mye på nettopp informasjonsutveksling, der en avsender og en mottaker utveksler informasjon. I noen tilfeller oppstår endog det som kan kalles kommunikasjon. Men dette er bare de første trinnene i en ”verditrapp”. Interaksjon mellom parter kan også bestå av andre elementer: Dialog, transaksjon og samhandling.

IKT-verktøy gjør det mulig å etablere brukerrettede tjenester på alle trinn i en slik verditrapp. Fra enkle informasjonsbaserte nettsteder til interaktive selvbetjeningsløsninger med integrasjon mot pasient- og fagsystemer. I et virksomhetsutviklingsperspektiv er det også viktig å se hvordan de sentrale verdiprosessene og systemene kan forbedres og samordnes for å tilby brukerne verdiøkende tjenester. IKT-verktøy kan understøtte dette.

Ja, dette kan virke teknisk – men det handler dypest sett om hvilken nytteverdi brukeren/kunden/innbyggeren/pasienten opplever av interaksjonen. Dette gjelder både for offentlige og private virksomheter. Og det gjelder eksternt og internt.

Jeg savner dette perspektivet på den kommunikasjonsfaglige agenda. Kanskje er vårt fagområde – informasjon og samfunnskontakt – så bundet til de tradisjonelle oppgaver at det overordnede perspektivet blir borte? Det er bare et spørsmål…

Men jeg har også fått jobbe med mer tradisjonelle kommunikasjonsfaglige oppgaver, som strategisk ledelsesrådgiving, mediekontakt, brukerundersøkelser og evaluering  (og ment noe om bruk av sosiale medier). Jeg har fått jobbe med prosesskartlegging, kravspesifisering og standardisering av kjerneprosesser knyttet til informasjonsressursforvaltning.

Jeg har i to perioder vært utlånt til Helse- og omsorgdepartementets informasjonsavdeling for å utrede nasjonale standardiserings- og tilgjengelighetskrav til spesialisthelsetjenestens webløsninger.  Jeg har også jobbet for Nasjonal IKT med kartlegging og strategivalg for pasientrettede IKT-løsninger. Spennende og utfordrende oppgaver – som til dels har brutt opp helt ny mark.

Nå blir mitt fokus samordning og brukerorientering. Helsedirektoratets mål er at  www.helsenorge.no skal bli ”én samlet inngangsport til helsetjenester på nett”.

Dét er brukernes kanskje viktigste premiss: Forenkling.

Jeg gleder meg!

Spesialisthelsetjenesten i Norge har i dag ikke en felles referanseramme for prioritering av arbeid med pasientrettede IKT-tjenester. Ulike systemer er blitt utviklet i forhold til sykehusspesifikke eller – i beste fall – regionale behov. Resultatet er et stort antall nettsteder og løsninger som spriker i mange retninger. For pasienter og pårørende blir dette uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig.

Gjennom et prosjekt for Nasjonal IKT (helseregionenes felles IKT-forum) har jeg etablert en referansemodell – en typologi – for pasientrettede IKT-tjenester. Begrepet ”typologi” kan forstås som en inndeling eller kategorisering av enheter i henhold til felles karakteristika og egenskaper. Formålet med modellen er å kunne fordele ulike tjenester i relevante grupper slik at videre analyse og prioritering blir enklere.

Typologi for brukerrettet IKT

Typologien, som er etablert på grunnlag av en analyse av ca 200 helserelaterte nettsteder vinteren 2011, bygger på følgende hoveddimensjoner:

Bidrar til helhetlige informasjonsforløp
For spesialisthelsetjenestens eget behov, der det vektlegges at de aktuelle IKT-tjenestene skal bidra til bedre og mer helhetlig pasientforløp, er det relevant å gruppere tjenestene i forhold til i hvilken grad de understøtter helhetlige informasjonsforløp – det vil se at informasjonen følger pasienten gjennom behandlingen. Isolerte tjenester i proprietære systemer og data lagret i avgrensede databaser vil i begrenset grad ha mulighet til å avgi informasjon til eller prosessere informasjon fra andre systemer. I dette perspektivet vil et systems mulighet for samhandling og utveksling av informasjon – både innad mot egne fagsystemer og mot andre virksomheters systemer – være vesentlig.

Funksjonsrikhet
For brukeren – pasienten – vil funksjonalitet og interaktivitet i tjenesten være en sentral dimensjon, og tjenester vil kunne grupperes i forhold til hvilken funksjonsrikhet, og dermed antatt nytteverdi, de tilfører pasienten. Eksempelvis vil en statisk webside med generisk informasjon ikke oppleves som å gi samme verdi som et nettsamfunn eller en tjeneste som tilbyr sikker én-til-én-kommunikasjon eller støtte for transaksjoner.

Innenfor disse hoveddimensjonene er det identifisert fire hovedgrupper av tjenester

Informasjonsorientert: Dette er tjenester som i hovedsak tilbyr pasienten generisk informasjon. Innholdet kan være knyttet til en virksomhet (”hjemmeside”), spesifikke diagnoser eller sykdomssituasjoner, rettet mot avgrensede målgrupper eller strukturert i forhold til for eksempel faser i et behandlingsforløp. Dette kan også omfatte søkemotorer og portaler rettet mot pasient. Uansett ligger det her ingen merverdi utover ren informasjon.

Dialogorienterte tjenester har i motsetning til informasjonsorienterte tjenester tilbud om tjenester som er individuelt tilpassede og basert på en en-til-en dialog mellom pasient og behandlingspersonellet. Her ligger det en større grad av interaktivitet enn i de rent informasjonsorienterte tjenestene. Løsningene forutsetter at det er etablert en brukerprofil, og at pasienten er innlogget for å kunne benytte innholdet. Typisk vil et lukket nettsamfunn eller diskusjonsforum høre til denne kategorien. Sikker kommunikasjon, skjemageneratorer, varslings- og bestillingsløsninger er andre eksempler på tjenester som hører inne i denne kategorien.

Transaksjonsorienterte tjenester tilbyr pasienten mulighet for selvbetjening og støtte for utførelse av prosedyrer, rutineoppgaver og transaksjoner. I denne typen tjenester vil pasienten kunne forenkle samhandlingen med behandlingspersonellet ved bl.a. å kunne utføre enklere prosedyrer, kliniske selvtester med rapportering av resultat og å bestille utstyr. Tjenester som tilbyr pasienten fornyelse av resepter eller innsending og oppfølging av refusjonskrav er andre eksempler på slike tjenester.

Samhandlingsorienterte IKT-tjenester er de tjenestene som støtter samhandling og informasjonsutveksling mellom pasient og behandlingspersonell. Dette er tjenester som er integrert med pasientsystemer og andre fagsystemer, og som for eksempel lar pasienten få tilgang til egen pasientjournal. Man kan også se løsninger for hjemmemonitorering og fjernkonsultasjoner naturlig inn i denne kategorien, men det forutsetter at tjenestene er integrerte mot bakenforliggende pasientsystem, kvalitetsregister, eller annet. Også pasientrettede IKT-tjenester som støtter samhandling mellom virksomheter, eller som understøtter forskning gjennom datafangst, hører inn i denne gruppen

Tjenester i alle fire kategorier vil kunne bidra til oppfyllelse av kravene i spesialisthelsetjenesteloven. En informasjonsorientert tjeneste vil kunne bidra til for eksempel opplæring av pasienter og pårørende, mens en transaksjonsorientert tjeneste vil kunne bidra innen pasientbehandling og forskning. Typologiseringsmodellen har derfor ikke tatt høyde for denne dimensjonen.

Jeg vil avslutningsvis få understreke at typologien må leses i den sammenheng den er utarbeidet. Den er utarbeidet med bakgrunn i spesialisthelsetjenesten og basert på en kartlegging av situasjonen pr. 2011, som så langt er et resultat av frittstående initiativ med begrenset koordinering.

I likhet med alle modeller, representerer også denne en betydelig forenkling av virkeligheten. Det vil finnes tjenester som ikke lar seg kategorisere i noen av disse gruppene, og det vil finnes tjenester som har elementer fra flere grupper.

Artikkelen er skrevet av Glenn Melby og er tilgjengelig under en CC- SA 3.0-lisens

Hva skjer når staten møter Birgitte Boligeier med krav om innrapportering av data staten allerede har? Hvor ble helhetsperspektivet og brukerorienteringen av?

De siste ukene har boligeiere landet målt opp boligene sine innvendig.  Så vel P-rom som BOA og byggeår er innrapportert til det offentlige. Og man skulle ha tunga rett i munnen, for det er mange tekniske detaljer å sette seg inn i. Skal et rom med malt betonggulv regnes som oppholdsrom? Skal trapperom regnes som P-rom? Skal loftstuer med knevegg beregnes på annen måte enn andre stuer?

Dette er komplisert for Birgitte Boligeier og for folk flest. Dessuten er det unødvendig. Informasjonen som Skatteetaten nå har bedt landets 2,4 millioner boligeiere om å framskaffe, finnes allerede registrert i ulike offentlige dataregistre. Disse er systematisert og strukturert for nettopp denne typen formål. Så hvorfor kunne man ikke benyttet disse?

Grunndata om alle landets eiendommer finnes i det nasjonale GAB-registeret, som forvaltes av Statens Kartverk.  Informasjon om eierskap og hjemmelsoverføringer fanges opp og oppdateres av tinglysningsmyndigheten. I tillegg er GAB-registeret gjennom fødselsnummer og organisasjonsnummer koblet opp mot henholdsvis folkeregisteret og foretaksregisteret, slik at endringer i hjemmelshavers bostedsadresse m.m. oppdateres herfra.

Størrelse og annen teknisk informasjon om boligen, byggeår og endringer som følge av ombygninger er fanget opp av bygningsregisteret, som oppdateres fortløpende gjennom kommunenes behandling av byggesøknader.

Eiendommens likningsverdi ligger allerede hos Skatteetaten gjennom selvangivelsen. Hos både Skatteetaten og Statens Kartverk foreligger det også oppdaterte omsetningsdata for det enkelte boligområde, slik at det offentlige vet noe om eiendommens antatte markedsverdi.

Det burde være en forholdsvis enkel sak å sammenstille og presentere disse dataene for å gjøre dette enklere for Birgitte Boligeier. På samme måte som selvangivelsen, kunne et forslag vært presentert gjennom en offentlig portal, for eksempel MinSide.no eller AltInn.no. Et varsel via epost eller SMS ville kanskje gjort dette mer lystbetont for vår venninne Birgitte enn et brev med trussel om tilleggsskatt.

Hun kunne fått en foreløpig beregning av likningsverdien og hvilket utslag dette vil gi i forhold til eventuell formueskatt og kommunal eiendomsskatt.

Det burde også vært lagt opp til ”passivt samtykke”, det vil si at dersom du ikke har endringer i eiendomsinformasjonen eller i den foreslåtte beregningen, trenger du heller ikke å gi svar.

På denne måten kunne Birgitte fått innsyn i hvilken informasjon om hennes eiendom som allerede er registrert. I stedet for å bruke tid på å registrere dette på nytt, ville hun heller bidratt til å kvalitetssikre de dataene som allerede finnes.  Dette ville vært mye enklere, spart Birgitte for mye bekymring og ekstraarbeid og det ville vært en bedre bruk av de informasjonsressursene det offentlige allerede har samlet om oss.

Hva viser dette oss?

Det viser først og fremst vi ikke har noen helhetlig strategi for bruk av offentlige data. Fornyingsministeren har nylig tatt til orde for en nasjonal dugnad for viderebruk av offentlige data.

”Viderebruk av offentlig informasjon handler om verdiskaping og næringsutvikling, samtidig som den støtter opp under verdier som demokratisk deltakelse og åpenhet. Derfor vil vi legge til rette for at vi som nasjon utnytter mulighetene på en god måte.”

Da hadde det kanskje vært en enkel start å tilgjengeliggjøre de dataene som allerede finnes. Fortsatt ligger de offentlige datagrunnlagene lagret i hver sine siloer, og det er tilsynelatende ingen som spør hvordan dette kan samordnes og tilrettelegges for å gjøre hverdagen enklere for folk flest i møte med det offentlige.

Når disse dataene så er samlet inn, kan vi regne med at de blir offentlig tilgjengelige for viderebruk? Vil vi kunne laste ned disse rådataene fra data.norge.no for bruk i nettjenester og applikasjoner, slik fornyingsministeren beskriver?  Det kunne for eksempel vært relevant å vise gjennomsnittlig boligstørrelse og markedsverdi i ulike boligområder på en kommunal nettside. Eller å få laget en skattekalkultaor som viste hvordan boliger av samme standard og størrelse gir ulik beskatning i ulike deler av landet.

Eksempelet viser også hvor langt det er igjen til det offentlige framstår helhetlig og brukerorientert. Selv om flere statlige etater har kommet langt i forhold til å tilby elektroniske tjenester, virker det som at der er full stopp når det gjelder samordning mellom flere etater.

I stedet for å forenkle og fornye, møtes Birgitte Boligeier og andre borgere med økt kompleksitet og strengere krav. Var det dette som lå i visjonen om den åpne forvaltning?

Artikkelen er skrevet av Glenn Melby og er tilgjengelig under en CC- SA 3.0-lisens

Jeg ble innkalt til videomøte med diverse fagmiljøer fra NST, Sunnaas, kommunehelsetjenesten i Nord-Gudbrandsdalen,  m.fl.

Siden møtet gikk over Norsk Helsenetts nett, måtte jeg leie meg et møterom i Oslo sentrum.  Jeg kunne altså ikke bruke web-kameraet jeg allerede benytter til interne møter.  Så der satt jeg, alene, og la beslag på et stort møterom (som noen andre hadde bestilt først…)

Før vi startet opp ,  gikk det 45 minutter før vi fikk kontakt med hverandre pga tekniske problemer. Én av deltakerne fikk aldri koblet seg til konferansen på grunn av utdatert programvare og dårlige linjer.  Vi så henne i 1,5 sekund før hun falt ut igjen.

Altså! Vi er i 2010. Videokonferanser er ikke lengre science-fiction. Jeg bruker webcam og headset stadig – både i jobbsammenheng (LiveMeeting) og privat (MSN, Skype).  Programvaren er gratis, og nye versjoner lastes ned og installeres automatisk.  De fleste laptop-maskiner har innebygd webcam, eller det kan kjøpes på næmeste butikk.

Men fordi helsesektoren benytter en proprietær og gammeldags løsning (Tandberg) og må bruke sikrede nett (Norsk Helsenett), blir dette en lukket on tungvint løsning. Dette burde være langt enklere. Hvorfor skal generelle planleggingsmøter i det hele tatt holdes i et lukket nett?

Og tema for dagens videokonferanse? Bruk av telemedisin for samhandling i helsesektoren.

Hva er dine erfaringer med bruk av videokonferansesystemer vs. webcams?