En typologi for brukerrettet IKT

Finnes det en generisk inndeling av brukerrettede IKT-tjenester? Kan slike tjenester grupperes eller kategoriseres på noen måter? Hvilke dimensjoner skal det i så fall legges vekt på?

Spesialisthelsetjenesten i Norge har i dag ikke en felles referanseramme for prioritering av arbeid med pasientrettede IKT-tjenester. Ulike systemer er blitt utviklet i forhold til sykehusspesifikke eller – i beste fall – regionale behov. Resultatet er et stort antall nettsteder og løsninger som spriker i mange retninger. For pasienter og pårørende blir dette uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig.

Gjennom et prosjekt for Nasjonal IKT (helseregionenes felles IKT-forum) har jeg etablert en referansemodell – en typologi – for pasientrettede IKT-tjenester. Begrepet ”typologi” kan forstås som en inndeling eller kategorisering av enheter i henhold til felles karakteristika og egenskaper. Formålet med modellen er å kunne fordele ulike tjenester i relevante grupper slik at videre analyse og prioritering blir enklere.

Typologi for brukerrettet IKT

Typologien, som er etablert på grunnlag av en analyse av ca 200 helserelaterte nettsteder vinteren 2011, bygger på følgende hoveddimensjoner:

Bidrar til helhetlige informasjonsforløp
For spesialisthelsetjenestens eget behov, der det vektlegges at de aktuelle IKT-tjenestene skal bidra til bedre og mer helhetlig pasientforløp, er det relevant å gruppere tjenestene i forhold til i hvilken grad de understøtter helhetlige informasjonsforløp – det vil se at informasjonen følger pasienten gjennom behandlingen. Isolerte tjenester i proprietære systemer og data lagret i avgrensede databaser vil i begrenset grad ha mulighet til å avgi informasjon til eller prosessere informasjon fra andre systemer. I dette perspektivet vil et systems mulighet for samhandling og utveksling av informasjon – både innad mot egne fagsystemer og mot andre virksomheters systemer – være vesentlig.

Funksjonsrikhet
For brukeren – pasienten – vil funksjonalitet og interaktivitet i tjenesten være en sentral dimensjon, og tjenester vil kunne grupperes i forhold til hvilken funksjonsrikhet, og dermed antatt nytteverdi, de tilfører pasienten. Eksempelvis vil en statisk webside med generisk informasjon ikke oppleves som å gi samme verdi som et nettsamfunn eller en tjeneste som tilbyr sikker én-til-én-kommunikasjon eller støtte for transaksjoner.

Innenfor disse hoveddimensjonene er det identifisert fire hovedgrupper av tjenester

Informasjonsorientert: Dette er tjenester som i hovedsak tilbyr pasienten generisk informasjon. Innholdet kan være knyttet til en virksomhet (”hjemmeside”), spesifikke diagnoser eller sykdomssituasjoner, rettet mot avgrensede målgrupper eller strukturert i forhold til for eksempel faser i et behandlingsforløp. Dette kan også omfatte søkemotorer og portaler rettet mot pasient. Uansett ligger det her ingen merverdi utover ren informasjon.

Dialogorienterte tjenester har i motsetning til informasjonsorienterte tjenester tilbud om tjenester som er individuelt tilpassede og basert på en en-til-en dialog mellom pasient og behandlingspersonellet. Her ligger det en større grad av interaktivitet enn i de rent informasjonsorienterte tjenestene. Løsningene forutsetter at det er etablert en brukerprofil, og at pasienten er innlogget for å kunne benytte innholdet. Typisk vil et lukket nettsamfunn eller diskusjonsforum høre til denne kategorien. Sikker kommunikasjon, skjemageneratorer, varslings- og bestillingsløsninger er andre eksempler på tjenester som hører inne i denne kategorien.

Transaksjonsorienterte tjenester tilbyr pasienten mulighet for selvbetjening og støtte for utførelse av prosedyrer, rutineoppgaver og transaksjoner. I denne typen tjenester vil pasienten kunne forenkle samhandlingen med behandlingspersonellet ved bl.a. å kunne utføre enklere prosedyrer, kliniske selvtester med rapportering av resultat og å bestille utstyr. Tjenester som tilbyr pasienten fornyelse av resepter eller innsending og oppfølging av refusjonskrav er andre eksempler på slike tjenester.

Samhandlingsorienterte IKT-tjenester er de tjenestene som støtter samhandling og informasjonsutveksling mellom pasient og behandlingspersonell. Dette er tjenester som er integrert med pasientsystemer og andre fagsystemer, og som for eksempel lar pasienten få tilgang til egen pasientjournal. Man kan også se løsninger for hjemmemonitorering og fjernkonsultasjoner naturlig inn i denne kategorien, men det forutsetter at tjenestene er integrerte mot bakenforliggende pasientsystem, kvalitetsregister, eller annet. Også pasientrettede IKT-tjenester som støtter samhandling mellom virksomheter, eller som understøtter forskning gjennom datafangst, hører inn i denne gruppen

Tjenester i alle fire kategorier vil kunne bidra til oppfyllelse av kravene i spesialisthelsetjenesteloven. En informasjonsorientert tjeneste vil kunne bidra til for eksempel opplæring av pasienter og pårørende, mens en transaksjonsorientert tjeneste vil kunne bidra innen pasientbehandling og forskning. Typologiseringsmodellen har derfor ikke tatt høyde for denne dimensjonen.

Jeg vil avslutningsvis få understreke at typologien må leses i den sammenheng den er utarbeidet. Den er utarbeidet med bakgrunn i spesialisthelsetjenesten og basert på en kartlegging av situasjonen pr. 2011, som så langt er et resultat av frittstående initiativ med begrenset koordinering.

I likhet med alle modeller, representerer også denne en betydelig forenkling av virkeligheten. Det vil finnes tjenester som ikke lar seg kategorisere i noen av disse gruppene, og det vil finnes tjenester som har elementer fra flere grupper.

Artikkelen er skrevet av Glenn Melby og er tilgjengelig under en CC- SA 3.0-lisens