Skattelistene for 2008 er lagt ut for søk, og diskusjonen rundt offentliggjøring av denne typen informasjon er i full gang i medier og diskusjonsforum.
Mange er, naturlig nok, skeptiske til at så følsom informasjon skal være fritt tilgjengelig for enhver. Det er ingen tvil om dette appellerer til såvel kikkermentalitet og misunnelse som til narsissisme. Enda verre – åpne skattelister øker også faren for mobbing, identitetstyveri og andre kriminelle handlinger. Georg Apenes i Datatilsynet har mange gode argumenter i sin kronikk i Dagbladet om hvorfor dagens situasjon er utilfredsstillende.
I “gamle dager” måtte man møte opp fysisk på et offentlig kontor for å tilgang til informasjonen. I dag ligger informasjonen noen tastetrykk unna. Nytt av året er også Iphone- og Facebook-applikasjoner som henter opp skatteinformasjon om dine kontakter og venner automatisk – uten at du trenger å søke etter hver enkelt.
Det er lett å forstå de som kaller dette sosialpornografi.
Men inntil videre er skatteinformasjonen offentlig. Redaktør Anne Aasheim i Dagbladet peker på at skattelistene er relevant og viktig journalistikk. Ut fra et demokratiperspektiv er det viktig med åpenhet rundt norske folks inntekter, sier hun.
Et aspekt jeg mener mange glemmer i denne debatten er det faktum at skattelistene også viser hvor mye vi bidrar med til fellesskapet. Det mener jeg er langt mer interessant enn inntekten – og særlig hvis man ser de overordnede møstrene og tendensene i dette. Bygger noen seg opp store formuer – uten å bidra til fellesskapet i form av skatt – ja da vil jeg vite om det. Hvis man gjennom innsyn i skattelistene kan påvise en systematisk ulikhet mellom enkeltgruppers inntektsstørrelser og deres skattenivå, så er det interessant. Dersom man gjennom forskning i åpne datakilder kan påvise at skattesystemet er urettferdig eller rammer skjevt, mener jeg det er positivt.
I dette perspektivet er jeg tilhenger av et prinsipp om åpenhet rundt skattelistene. Da bidrar åpenheten til rettferdighet. Praktiseringen av dette prinsippet, har jeg derimot store reservasjoner mot.
Støttar synet ditt fullt ut, Glenn. Eg meiner også at prinsippet om openheit er viktig, men at det dessverre er mykje å innvenda mot praktiseringa. Og det ser ut til å bli verre og verre for kvart år.
Eg har lyst til å dra dette ned på den enkelte arbeidsplassen og spørsmålet om openheit rundt lønn. Eg meiner det er veldig viktig for for miljøet på ein arbeidsplass at det er openheit rundt slike spørsmål – eg meiner alle skal vita kva dei andre tener. Dessverre trur eg utviklinga går i feil retning her, til og med i det offentlege er hemmeleghald av lønn vorte meir og meir vanleg.
Eit ope og gjennomsiktig lønnssystem set større krav til leiinga i samband med lønnsstillegg. Då må det argumenterast betre fordi systemet er gjennomsiktig.
Jeg er helt enig, Glenn! Åpenhet og demokrati er viktig, men bruken av skattelister, både til privat snoking og tabloide presseoppslag er ikke av det gode.
I kommunen har vi samme utfordring: Skal all korrespondanse til og fra kommunen legges åpent og tilgjengelig, eller skal vi beskytte menneskers privatliv, og gjøre det mere tungvint å få fatt i offentlig informasjon?
Takk for deres kommentarer.
Diskusjonen om åpenhet og transparens er viktig, men kompliseres av at teknologien hele tiden flytter grensene for hvor lett tilgjengelig slik informasjon blir. Når mediene trekker dette in absurdum med henvisning til sin overvåker-rolle, blir det vanskelig å skille prinsippene og praktiseringen av disse.
Jeg er tilhenger av åpenhet som prinsipp. Informasjon om lønnsforhold internt i bedriften bør prinsippielt være åpen, siden dette vil sikre transparens og rettferdighet innad i bedriften. Spesielt i offentlig forvaltning bør dette være et ideal.
Offentlighetsloven peker på prinsippet om åpenhet om det offentliges dokumenter ut fra samme målsetting: Offentligheten skal gis mulighet til demokratisk medvirkning gjennom innsyn. Derfor må slik korrespondanse – også fra enkeltpersoner – være tilgjengelig.
Det er praktiseringen av dette som bør være gjenstand for debatt. At informasjon er ‘offentlig’ MÅ ikke være det samme som at den skal klistres på forsider, søkes opp automatisk via Facebook eller ligge åpent for anonyme søk i årevis.
Søk i skattelister, innsyn i postjournaler og tilgjengelighet til offentlige registre burde vært kanalisert gjennom minside.no/altinn.no.
Alle norske skatteytere har i realiteten tilgang til tjenesten. Hit må man logge seg på og autentisere seg som bruker, og det vil ligge en historikk for hvert enkelt besøk og hva vedkommende har gjort.
For hver gang noen gjorde et søk på en annen person om f.eks. skatt, bør det gå et gjenpartsbrev til vedkommende med informasjon om hvem som har søkt. Dette kjenner vi til fra kredittvurderingsselskapene idag – og fungerer.
Dette vil sikret en langt bedre kontroll av bruken av registrert informasjon, og det vil gi meg et innblikk i hvem som søker slik informasjon om meg.
Inspirert og motivert av deres innspill til dette har jeg nå etablert Facebook-gruppen “Flytt skattesøket til minside.no”. Får denne nok tilhengere, bør dette blir praksis neste år!
Godt forslag Glenn. Og det vil jo skapa etterlengta trafikk for Miside – det blir rett og slett ein “killer application”
[...] 23. oktober 2009 av Glenn Melby Facebook-gruppen “Flytt skattesøket til minside.no” ble opprettet 23. oktober 2009 som en respons på debatten rundt offentliggjøring av skatteinformasjon på internett. [...]