Jeg har tidligere vist et eksempel på hvor nyttig Facebook er for å forstå folks psyke. Radioprogrammet “Sånn er livet” på NRK P1 hadde nylig et innslag om hva dagens ungdom bruker fjesboka til. Det bør ikke være noen nyhet at mange ungdommer bruker svært mye tid på dette nettstedet.
Men vel så interessant er det å høre NRKbetas Øyvind Solstads refleksjoner rundt endringene i bruksmønsteret og framtidig bruk av Facebook. Mens det tidligere var de yngste og spesielt interesserte som var de ivrigste brukerne, er det nå massene kommer. Facebook er for lengst blitt mainstream. Nå er tante på Facebook (Den hurtigst voksende brukergruppen pr. februar 2009 er kvinner over 55 år, ifølge nettstedet InsideFacebook.com)
Når Facebook nå har passert “the tipping point“, vil vi også se at bruksmønsteret endres?
Ungdommene i radioinnslaget oppgir at de bruker Facebook hovedsakelig for sosiale formål, som å oppdatere vennelister, snakke med andre og ser på bilder. Dette er forholdsvis trivielt, og minner kanskje litt om måten vi brukte internett på i gamle dager – å søke etter informasjon og la oss underholde.
Men i kjølvannet av dette vil man kunne se Facebook vokse fram som en samhandlingsarena. Med en så stor masse av brukere – og potensielt mange med sammenfallende interesser – vil det raskt kunne dannes interesse- og pressgrupper. I alt fra trivielle hverdagsspørsmål til internasjonale konflikter kan både de minste ad-hoc-grupperinger til tunge, formelle politiske nettverk yte press på makthavere og organisasjoner gjennom Facebook.
Samtidig vil bruksmønsteret sannsynligvis endres – med større vekt på deling og samhandling. Da blir Facebook en kanal for forbrukermakt. Tante blir en maktfaktor – og ikke bare en Facebook-kikker.
