Men verden ellers snakker om Web 2.0 og “sosiale medier”, er informasjonssjefen fortsatt mest opptatt av å telle antall presseklipp.
Har informasjons- og kommunikasjonsmiljøene oppdaget det potensialet som ligger i Web 2.0-tjenester? Vet de i det hele tatt hva det er? Mye tyder på at mange infoavdelinger fortsatt prioriterer de tradisjonelle én-veiskanalene framfor å gå inn i de mulighetene som ligger i sosiale medier og webaserte samhandlingsarenaer. Hans Petter Fosseng har forøvrig skrevet en utmerket artikkel om dette i fagbladet Kommunikasjon, nr. 4/2007.
Følgende presentasjon er en god illustrasjon på hvordan denne typen medier påvirker ..ahem.. bør påvirke virksomhetens kommunikasjonsstrategier.
Godt poeng!
Noen av oss famler oss fram, og er i tenkeboksen, men sitter ennå på gjerdet og lurer på hvordan vi skal håndtere det rent praktisk. Tips er meget velkomment.
Trine
Sosiale medier når langt færre mennesker. Start en blogg, en gruppe på facebook eller et nettsamfunn – og du når kanskje 200 die hard-fans. Det er enorme ressursser for å nå noen som allerede er fans. Iallfall når du kan nå flere hundre tusen gjennom de kommersielle kanalene.
Det handler om å nå flest mulig til lavest mulig innsats. Eller: å få mest mulig effekt av minst mulig innsats. Og webben har ikke så langt bevist seg som spesielt evneverdig.
Jeg fant Fujifilm sin utdaterte flickr-profil. Det var en grei nok tanke: Legg ut bilder som er tatt med de ulike kameraene. Men det siste innlegget kom i 2006, tror jeg. Nå ligger prosjektet dødt der ute.
Web 2.0 er så sinnsykt hypa. Det er vanskelig å nå store masser, selv om gjennomslagskraften på dem du når er høy.
Det er mulig affiliate-programmene vil bli store. Akkurat som tupperware-selskaper og strikkekafeer. Enkeltpersoner som fungerer som selgere til mellomstore grupper mennesker, med konkrete salg gjennom sine kanaler.
Jill trekkes frem som eksempel i nettstedet du lenker til. Men kunne Jill vært en suksess som blogg om den ble frontet av Uni? Behovet for sensur og kontroll for å unngå informasjonsblundere demper den personlige stilen og spontaniteten som blogging byr på.
Og hvor mange når Jill i sin blogg i forhold til i kronikker?
Dessuten snakker folk om Internett som om alt ved webben revolusjonerer hverdagen. Som når Dell opprettet sitt sted for tips til forbedring. Hvordan skilte dettes seg fra tidligere muligheter til å fylle ut en spørreundersøkelse eller sende et brev? Vel, avstanden var kortere, men det underliggende prinsippet er det samme.
Det samme gjelder nettsider og ofte stilte spørsmål. Avstanden er kortere, men i bunn og grunn handler det om å gjøre informasjonen mest mulig tilgjengelig.
Dialogkommunikasjon gjennom massemedier? En-til-en koster. Det betyr at dialog koster. “Å snakke med mennesker, heller enn til” er dyrt, fordi det betyr at du må høre på samtlige svar. Det er grunnen til at det er køer på support-telefoner er elendige: det koster.
Alternativt kan du mene “å snakke med, heller enn til” som en referanse til en særskilt måte å prate på. Altså: dialogbasert massekommunikasjon forstått som å ta utgangspunkt i målgruppens situasjon. Men det er jo ikke noe nytt.
Om noe, så handler ikke nettets muligheter først og fremst om hvordan PR- og informasjonsarbeidere kan nå og kommunisere med mennesker, men om hvordan produktutviklere kan inkorporere sine produkter. Slik Nike gjorde med Nike+. Slik Apple gjør med Itunes. Slik bilselgere gjør når du kan designe bilen din.
Men da handler det om å skreddersy en tjeneste som gjør noe for brukeren, ikke om å benyttet nettet til en eller annen unik form for kommunikasjon.
(Overvåkning av sosiale medier kan gi en annen innfallsvinkel til kommunikasjonsstrategier enn brede, representative undersøkelser. Men har åpenbare fallgruber. Innlegg om merkevarer på webben er skrevet i affekt, de er sjelden representative og de kan føre til unødig hysteri/falsk trygghet. Likevel: som supplement har det kanskje en rolle.)
[...] Mot PR2.0? Mye av dette peker mot behovet for en fokusendring i utøvelsen av PR som fag. Norske kommunikatører må forstå denne utviklingen i stedet for å tviholde i det tradisjonelle kanalene. [...]
[...] fortsatt sender de ut pressemeldinger – gjerne først til de store avisene og etermediene, teller avisklipp, skreddersyr statements for ledelsen og sender direktøren på mediekurs. Hjemmesidene på [...]