Moderne webteknologi legger til rette for enkel deling og gjenbruk av informasjon. Gjennom protokoller og standarder kan innhold distribueres, gjenbrukes og deles mellom nettsteder og plattformer.
For sluttbrukeren er fordelen åpenbar: Samordning av innhold gjør det lettere å forholde seg til flere kilder, siden innholdet framstår enhetlig. Dette vil også oppfattes som en kvalitetsfordel.
På denne måten kan nettstedseiere og redaktører samarbeide om innholdsproduksjon, og for offentlige nettsteder vil dette også underbygge et helhetsprinsipp (referanse kommer). Det ligger også både kvalitative og ressursmessige gevinster i at flere nettsteder kan samarbeide på denne måten, f.eks. gjennom syndikering.
Webredaktører og bidragsytere bør derfor i større grad tenke på hvordan man best kan legge til rette for deling av innhold. Men hvordan sikre at innhold – artikler, bilder, multimedia – kan flyte fritt mellom nettsteder og medier?
Svaret ligger sannsynligvis i begrepet “shareability”. På norsk kan dette oversettes med “delbarhet” eller “egnethet for deling”, det vil si i hvilken grad for eksempel en artikkel kan distribueres og gjenbrukes utover sin opprinnelige kontekst – uten tap av innholdsverdi.
Foto: Anette Strømsbo Gjørv
Jeg vil peke på noen overordnede forutsetninger for slik innholdsdeling:
Enhetlig artikkelstruktur
Når en artikkel skal publiseres på flere nettsteder, er det viktig at den har en form og struktur som gjør dette mulig. Ideelt bør en artikkel fra en annen kilde kunne republiseres med minimalt av redigering. Man kan sette som krav at artikkelen skal ha en bestemt språklig stil eller at den følger en gitt disposisjon, for eksempel en “lagdeling” med økende grad av kompleksitet.
Jeg har beskrevet behovet for en felles objektmodell for pasientrettet helseinformasjon i en artikkel tidligere. Et viktig stikkord i denne sammenheng er ‘semantic web‘ (- et begrep jeg skal komme tilbake til).
Ikke-kontekstuelt innhold
Forfatteren må ha i hodet at artikkelen skal kunne republiseres i helt andre sammenheng enn den den er skrevet i. Artikkelen må kunne stå selvstendig, og ikke være avhengig av å være knyttet til f. eks. spesifikk design, annet innhold eller funksjoner på nettstedet. Man bør f.eks. unngå henvisninger som “…som det fremgår av artikkelen øverst på forsiden..” og “…klikk på lenken nederst på denne siden…”.
God informasjon om informasjonen
Metadata er informasjon om informasjonen. Dette kan sammenliknes med merkelapper med nøkkelord som forfatteren setter på sin artikkel for å fortelle andre hva den omhandler. Metadata kan også brukes for å si noe om målgruppen den er skrevet for.
Det er viktig at disse metadataene er beskrivende og at de følger en strukturert form. Et eksempel på en standardisert metadatastruktur er Dublin Core.
Avklarte rettigheter
Eierskap og andre rettigheter knyttet til artikkelen må være avklart. Hvis artikkelen inneholder rettighetsbelagt materiale, må redistribusjon være avtalt med den opprinnelige opphavsmannen. Dette gjelder også ved bruk av bilder eller multimedia. Videre må forfatteren aktivt ha godkjent at artikkelen kan deles. Dette kan man blant annet sikre gjennom sertifiseringsordninger som Creative Commons eller gjennom individuelle avtaler med den enkelte bidragsyter.
Felles kvalitetskrav
Samarbeidspartene må også ha en felles oppfatning av redaksjonell kvalitet. Selv om et innholdselement republiseres på forskjellige nettsteder må den enkelt nettredaktør kunne gå god for den redaksjonelle kvaliteten på dette. Ved å etablere et sett kvalitetskriterier og kjøreregler på forhånd, vil man sikre at artikler og annet innhold kan.
I en kultur for deling
Man kan etablere gode systemer og rutiner, men det hjelper så lite hvis det ikke finnes en kultur for deling. For etater og virksomheter handler dette om å sette brukerne i sentrum og etablere helhetlige innholdstilbud i forhold til brukernes behov – ofte på tvers av virksomhetsgrenser. Dette kan innebære standardisering og samordning – eller en fornuftig deling av roller og oppgaver.
En delingskultur må også bygges internt. Alle deler av organisasjonen må i større grad oppmuntres til å dele sin kompetanse med kolleger og andre fagmiljøer. Levende delingskultur må vektlegge åpenhet, deltakelse og spredning. Det bør legges til rette systemer for enkel distribusjon, deling og gjenfinning av informasjon og systematisert kunnskap. Dokumentasjon, faglig refleksjon og formidling må bli integrert – og prioritert - i den daglige oppgaveløsningen. Det bidrar også til høyere kvalitet at flere tar del i virksomhetens informasjonsressursforvaltning og bidrar til forankring av nye måter å løse oppgaver på. Dette skaper bedre løsninger fordi prosessen drar veksler på den kollektive intelligensen som ligger i en sammensatt gruppe med et spekter av kunnskap og perspektiver.
Lenker til artikler og nettsteder om deling på nett er tilgjengelig på delicious.com/gleme/shareability
